h1

Glicine 2, eller et blåregn til

2 settembre 2005

La forza muta del glicine, l’ostinato attaccarsi a questa vita, solo a quest’unica possibilità di esistenza, consola e dà speranza. Linfa percorre le sue vene dalla terra, si tende verso il cielo e lo sostiene. Bellezza caparbia e imprevedibile nelle sue forme, profumata sosta sul nostro cammino.

Annunci

2 commenti

  1. Det er merkelig. Selv om jeg ikke kan lese dette – og forstå – så er det vakkert, vakkert!
    Jeg forstår noe. Noe om blåregnets stahet, trøsten og håpet i dette grønne som strekker seg mot himmelen.

    Noe om å være i dette livet, være åpen med alle sanser, tåle og verdsette det uforutsigbare også….. er tanker jeg får rundt dette.
    Livet er ikke uendelig – men her og nå.

    Marte


  2. Jeg tror du forstår mye mer enn du vet selv…
    Tusen takk for besøket!



Rispondi

Inserisci i tuoi dati qui sotto o clicca su un'icona per effettuare l'accesso:

Logo WordPress.com

Stai commentando usando il tuo account WordPress.com. Chiudi sessione / Modifica )

Foto Twitter

Stai commentando usando il tuo account Twitter. Chiudi sessione / Modifica )

Foto di Facebook

Stai commentando usando il tuo account Facebook. Chiudi sessione / Modifica )

Google+ photo

Stai commentando usando il tuo account Google+. Chiudi sessione / Modifica )

Connessione a %s...

%d blogger hanno fatto clic su Mi Piace per questo: